Innspill til Åpen høring 3. mai 2004 i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Om endring av Grunnloven § 100.

Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen (stiftet 9.12.02) har som formål å arbeide for at funksjonshemmede skal få samme vern mot diskriminering som andre utsatte grupper i det norske samfunn. Vi håper med dette innspillet at Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité vil sørge for at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke ekskluderes fra et så viktig anliggende som å sikre ytringsfrihetens vilkår i samfunnet.

 

Innledningsvis vil vi slå fast følgende:

1)         Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner gir ikke rom for noen form for forskjellsbehandling i det de slår fast at enhver har krav på beskyttelse mot diskriminering (jf. EMK art. 14 og SP og ØSK art. 2.). Dette gjelder selvsagt også retten til ytringsfrihet.

 

2)         Verken NOU 1999:27 Ytringsfrihet bør finde sted, St.meld. nr. 42 (1999-2000) eller St.meld. nr. 26 (2003-2004) Om endring av Grunnlovens § 100 nevner mennesker med nedsatt funksjonsevne til tross for at dette er en gruppe som er særlig utsatt både når det gjelder utøvelse av retten til ytringsfrihet på en tilfredsstillende måte, og når det gjelder diskriminerende fremstillinger i media og det offentlige rom.

 

3)         Det er svært alvorlig at en del av befolkningen systematisk utelates fra offentlige dokumenter som tar opp spørsmål knyttet til demokrati og rettigheter, og særlig uforståelig er det at Regjeringen i St.meld. nr. 26 (2003-2004), som ble skrevet lenge etter at NOU 2001:22 Fra bruker til borger, ble fremlagt, nok en gang ignorerer denne spesielt sårbare befolkningsgruppen.

 

4)         Vi viser til at Manneråkutvalget i kap. 6 i NOU 2001:22 Fra bruker til borger påpeker utelatelsen fra NOU 1999:27. Og videre viser vi til Manneråkutvalgets hovedkonklusjon på s. 294 hvor det slås fast at hovedårsaken til at gapet mellom idealer og realiteter fortsatt er så stort, skyldes at hensynet til funksjonshemmedes interesser sjelden kommer inn som et viktig premiss i beslutningsprosesser. Utdrag fra hovedkonklusjonen er lagt ved.

 

5)         Som svar på denne kritikken sluttet Stortinget seg 22. april i år til Regjeringens erklærte mål i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. På s. 28 slås det fast at:

”Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne må bli en tydelig premiss i utviklingen av stortingsmeldinger og plan- og budsjettdokumenter.”

 

 

Tydeliggjøring av at Grunnlovens § 100 også skal ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne.

Dersom ytringsfriheten skal sikres for alle borgere, er det nødvendig å få tydeliggjort at en stor befolkningsgruppe fremdeles opplever store informasjons- og kommunikasjonsbarrierer som ikke er relatert til etnisitet. Med dagens teknologi og kunnskap er det mulig å gjøre noe med disse barrierene. Dels handler det om at alt som produseres skriftlig foreligger i elektroniske formater, men det velges programvare og presentasjonsmåter som gjør informasjonen utilgjengelig for lesehemmede. Offentlig informasjon kan i prinsippet nå fram til nesten hele befolkningen dersom internasjonale standarder følges. Dette blir ikke gjort i Norge.

 

De drøftelser Kommisjonen gjør av ytringsfrihetens forutsetninger og vilkår i NOU 1999:27 i avsnittene 4.3.4 Det flerkulturelle samfunn, 5.6 Vern av minoriteters ytringsfrihet og 6.3.3.4 Hatefulle ytringer (”rasismeparagrafen”) har stort sett relevans og gyldighet også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette må imidlertid fremgå eksplisitt av forarbeidene til Grunnlovsendringen.

 

Nedenfor gir vi et par konkrete eksempler til hjelp i komiteens arbeid.

Forslag til nytt 6. ledd i Grunnlovens § 100, har slik Ytringsfrihetskommisjonen selv påpeker i kap. 5.6 Vern av minoriteters ytringsfrihet, direkte relevans for minoritetenes ytringsfrihet, kf. s. 103. Dette er svært viktig å få slått fast, men slik kommisjonen har definert kategorien minoriteter, omfatter den først og fremst etniske og nasjonale minoriteter.

 

4.3.4 Det flerkulturelle samfunn, står det på s. 70

”Det er grunn til å hevde at skritt er tatt i riktig retning når det gjelder minoritetenes ytringsfrihet. Det gjelder såvel det offentliges erkjennelse av at man her har en infrastrukturforpliktelse, som karakteren av den offentlige kommunikasjon. Men ennå er det et stykke å gå før situasjonen er tilfredsstillende. Til dels trengs det mer materiell støtte både for å utvikle den lokale offentlighet som for å kunne informere og kommunisere med og i den større offentlighet. En positiv utvikling er imidlertid først og fremst avhengig av en fri, åpen og opplyst kommunikasjon på tvers av de kulturelle skiller.”

 

Stopp Diskrimineringen ber derfor om at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viser til følgende referanser og kilder i sin innstilling:

NOU 2001:22 Fra bruker til borger som er en omfattende og grundig analyse av situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Av særlig betydning er kapitlene
6 Demokratiske rettigheter,
8 Tilgjengelighet, herunder 8.3. Tilgang til informasjon og
10 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

 

NOU 2001:22 behandler infrastrukturkravet i kap. 6, og på s. 61 skriver Manneråkutvalget:

”NOU 1999:27 fremhever at ”minoritetenes forutsetninger og muligheter for delta i åpen og opplyst samtale kan sies å være et virkelig test case på ytringsfrihetens vilkår i samfunnet”. Skal målet om full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede realiseres, er tilgangen på informasjon av avgjørende betydning.”

 

FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning. Reglene er ikke juridisk bindende, men i innledningen anbefales det at de betraktes som folkerettslige forpliktelser. I 2000 fant det dessuten sted en styrking av FNs Standardreglers status da FNs menneskerettighetskommisjon (UN Commission on Human Rights, UNCHR) slo fast i resolusjon 2000/51 at reglene skal anerkjennes som en dimensjon av menneskerettigheter >

 

Regel 5 og 15 er spesielt relevante i denne sammenheng.

Regel 5 Tilgjengelighet lyder:

”Statene bør erkjenne at tilgjengelighet er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet.”

Dette skal bl.a skje ved å

”b) iverksette tiltak som gir adgang til informasjon og kommunikasjon.”

I utdypningen til regel 5 står det i pkt. 6 at:

”Statene bør utvikle strategier for å gjøre informasjonstjenester og dokumentasjon tilgjengelig for ulike grupper av funksjonshemmede.”

 

Regel 15 Lovgivning lyder:

”Statene har ansvar for å utarbeide rettslig hjemmel for tiltak som tar sikte på å gjennomføre målsetting om full deltaking og likestilling for mennesker med funksjonshemning.”

I utdypningens pkt. 2 står det:

”Tiltak nedfelt i lovs form kan være nødvendige for å avskaffe forhold som kan ha negativ innvirkning på funksjonshemmedes liv, herunder trakassering og krenkende behandling.”

 

Endring av Straffelovens § 135a

Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler en endring av straffelovens § 135a. Kommisjonen erkjenner at synlige og medfødte karakteristika gir grunn til et særskilt vern, men igjen overser man at dette i høyeste grad gjelder mennesker med synlige, fysiske funksjonsnedsettelser. I avsnitt 6.3.3.4 Hatefulle ytringer skriver utvalget:

 

”Det kan argumenteres for at diskriminering på grunnlag av særtrekk man ikke kan «skjule» i offentligheten (hudfarge, språk) kan føre til en særlig brutal form for diskriminering.” (s. 152).og på s. 154 konkluderes det slik:

”På bakgrunn av ovenstående og av kommisjonens generelle drøftelse av begrunnelser og av ytringsfrihetens vilkår i Norge, vil kommisjonen anbefale en revisjon av § 135 a i lys av kommisjonens foreslåtte grunnlovsparagraf. Den nåværende paragraf er under enhver omstendighet ikke tilfredsstillende. En paragraf av denne type må man - også av hensyn til CERD - ha, men den noe tilfeldige oppramsing av forskjellige typer karakteristika bør endres. Et alternativ vil være kun å holde seg til medfødte biologiske eller kulturelt nedarvede sosio-kulturelle karakteristika.”

 

Vi ber om at komiteen i sin innstilling viser til menneskerettslige forpliktelser om likhet for loven, regel 15 og sitatene ovenfor, og henstiller om at funksjonshemning må tas inn som diskrimineringsgrunnlag i § 135a ved den bebudede revideringen til høsten.

 

Oslo, 30. april 2004

For Stopp Diskrimineringen

Berit Vegheim

daglig leder