= Menneskerettsalliansen

PLATTFORM

Menneskerettsalliansen er en uavhengig allianse som arbeider for fulle menneskerettigheter for alle utfra det grunnleggende prinsippet at: Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven.

jf. Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, art. 26.

Målsetning

Målet for Menneskerettsalliansen er at menneskerettighetene får konsekvens for hele det norske lovverket. Dette vil bety:

- at vernet mot all diskriminering forankres i menneskerettighetene

- at alle diskriminerte grupper gis samme grad av rettslig vern

- at norske myndigheter sørger for at norsk menneskerettighetspolitikk på alle områder omfatter alle former for diskriminering

- at særlovene dekker diskriminering på mest mulig prinsipielt grunnlag for å sikre at de omfatter alle som utsettes for diskriminering på et område

- at all usaklig forskjellsbehandling mellom diskrimineringsformer opphører

- at myndighetene fremmer økt bevissthet om menneskerettighetenes betydning for alle mennesker

Arbeidsmåter

Menneskerettsalliansen skal:

- arbeide for større oppmerksomhet om diskriminering som generelt fenomen, uavhengig av hvem som rammes

- gjennom lobbyvirksomhet, alliansebygging og media arbeide for å implementere menneskerettighetene i norsk lov

- være en aktiv høringsinstans i forhold til menneskerettighets- og antidiskrimineringssaker og arbeide for å samkjøre høringsuttalelser fra alle aktører som kjemper mot diskriminering.

- påpeke når norske myndigheter og andre rangerer diskriminerte grupper i offentlige utspill, offentlige dokumenter, undervisning og alle andre sammenhenger

- påpeke når myndighetene ikke følger opp sitt ansvar for å beskytte de som diskrimineres eller forfølges i landet.

- vise hvordan arbeidet mot alle former for diskriminering har utgangspunkt i menneskerettighetene

- arbeide for en forståelse av hvordan diskriminering fungerer som generelt problem uansett årsak, både for å fremme samarbeid mellom diskriminerte grupper og for å synliggjøre det generelle problemet fordommer mot annerledeshet representerer.

VEDTEKTER

§1 Formålsparagraf

Menneskerettsalliansen er en uavhengig allianse som arbeider for fulle menneskerettigheter for alle utfra det grunnleggende prinsippet at: Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven.

§2 Medlemmer

Alle organisasjoner som uten forbehold støtter Menneskerettsalliansens plattform kan være medlemmer.

§3 Årsmøte

Menneskerettsalliansens øverste myndighet er årsmøtet

Årsmøtet skal behandle årsmelding og regnskap, samt velger styre og revisor.

Hver medlemsorganisasjon har én stemme.

Styrets medlemmer stiller med tale- og forslagsrett.

§4 Styret

Menneskerettighetsalliansen ledes av et styre bestående av minimum tre og maksimum syv medlemmer, samt minimum ett varamedlem. Årsmøtet velger leder, styremedlemmer og varamedlem/mer. Styret er vedtaksdyktig når minst halvparten er til stede.

§5 Vedtektsendring

Endring av vedtektene skjer med 2/3 flertall på årsmøtet.

§6 Oppløsing

For at Menneskerettsalliansen skal oppløses, må vedtaket gjentas med 3/4 flertall på årsmøtet.

Det kan velges et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen. Det ordinære styret kan velges til avviklingsstyre, og får stilling som avviklingsstyre om intet valg foretas.

Dagens situasjon

Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling uansett årsak. Alle former for diskriminering er i følge menneskerettighetene like alvorlige. Menneskerettighetene opererer ikke med uttømmende definisjoner av hvem som skal beskyttes mot diskriminering. Dette grunnleggende premisset forplikter også Norge siden de har ratifisert Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og flere andre bindende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Norge har understreket sin forpliktelse ytterligere ved å implementere disse konvensjonene i en egen norsk menneskerettslov.

Problemet med norsk lovgivning er at de legale konsekvensene av dette grunnleggende premisset ikke er blitt gjennomført i lovverket generelt. I stedet for å behandle diskriminering prinsipielt, har norske myndigheter brukt en ad hoc-tilnærming. Lover og tiltak er først kommet til når et spesielt diskrimineringsforhold er identifisert og har oppnådd tilstrekkelig grad av formell anerkjennelse. Resultatet er at forskjellige diskrimineringsformer nå rangeres i det institusjonaliserte antidiskrimineringsarbeidet og i offentlige tiltak og utspill, som om de skulle være mer eller mindre alvorlige.

Norske politikere har dessverre misforstått deres oppgave i forhold til antidiskriminering. Det er ikke lovgivernes oppgave å diskutere hvorvidt noen skal beskyttes mot diskriminering eller ikke. Politikerne er forpliktet til å følge opp menneskerettighetenes forbud mot all diskriminering uansett årsak, noe som innebærer at alle former for diskriminering må sees som like alvorlige og at det ikke lenger er nødvendig med prinsipielle diskusjoner foran utformingen av hver ny spesiallov. Mer spesialisert beskyttelse vil alltid kunne avledes av det generelle prinsipp om forbud mot all diskriminering.

Det menneskerettslige grunnlag

En rekke internasjonale konvensjoner og omfattende rettspraksis spesifiserer menneskerettighetenes forbud mot diskriminering. I forhold til Menneskerettsalliansen velger vi å trekke frem følgende.

Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, art. 26:

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe grunnlag [rekken av grupper nevnt etter dette er bare en ikke uttømmende rekke av eksempler]

Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art. 5:

Ingen innskrenkning i eller avvik fra noen av de grunnleggende menneskerettighetene som i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane anerkjennes eller gjelder i noen konvensjonsstat, skal kunne gjennomføres under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, art. 14:

Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saken Abdulaziz, Cabales og Balkandali mot Storbritannia og Nord-Irland, 28. mai 1985:

Begrepet diskriminering i forståelsen av artikkel 14 inkluderer generelt saker der en person eller en gruppe behandles, uten saklig begrunnelse, mindre fordelaktig enn andre, selv om den mer fordelaktige behandlingen ikke kreves av konvensjonen.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i dommen i sakene L. og V. mot Østerrike og S.L. mot Østerrike, 9. januar 2003:

I den utstrekning artikkel 209 [i den østerrikske straffeloven] reflekterte en heteroseksuell majoritets fordommer mot en homoseksuell minoritet, kunne ikke disse negative holdningene i seg selv sees av Domstolen som tilstrekkelig rettferdiggjøring for annerledes behandling, like lite som lignende negative holdninger mot de av forskjellig rase, opphav eller hudfarge.

Prinsippet som slås fast i denne saken er at en gruppe som ikke nevnes eksplisitt i noen menneskettighetskonvensjon, likevel har den samme absolutte beskyttelsen mot diskriminering som de som nevnes. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens forbud mot diskriminering på noe grunnlag kan med andre ord ikke lenger relativiseres etter noe prinsipp om konsens verken i befolkningen eller i det internasjonale samfunn.

NOEN PROBLEMATISKE FORHOLD I NORSK LOVVERK OG MYNDIGHETENES MANGELFULLE OPPFØLGING AV MENNESKERETTIGHETENE

Eksempler på mangelfull oppfølging av menneskerettighetene i norsk lovverk

- Den eksisterende (kjønns)Likestillingsloven og den planlagte Lov mot etnisk diskriminering speiles tilsvarende lover som dekker de forskjellige andre formene for diskriminering.

- I forarbeidet til Stortingets forslag til Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet, opererer de med en uttømmende og ekskluderende forståelse av minoriteter.

- Arbeidsmiljølovens Kap. X A om Likebehandling i arbeidslivet begrenser den generelle beskyttelsen mot diskriminering ved en uttømmende oppramsing av et begrenset antall grupper som skal beskyttes. I tillegg gjør loven en usaklig fremheving av én bestemt minoritet i forhold til trossamfunns rett til å diskriminere i interne forhold.

- Oppramsing av grupper som kan rammes av diskriminerende ytringer og handlinger er uttømmende og ekskluderende både i Straffeloven § 135a (rasismeparagrafen) og i Straffeloven § 349a (om forbud mot diskriminering ved tilbud av varer og tjenester) .

-  Oppramsingen av grupper som kan rammes av diskriminerende handlinger er også uttømmende i Husleieloven § 1-8 (forbud mot diskriminering), Burettslagslova § 1-5 (forbod mot diskriminering) og i forslag til endring av Alkoholloven § 1-8.

Eksempler på mangelfull offentlig praksis i forhold til menneskerettighetene

- Ordning med ombud og offentlige sentre er begrenset til visse former for diskriminering.

- Mandatet til offentlige antidiskrimineringsansatte er i all hovedsak begrenset til kjønnsdiskriminering.

- Rangering og utelatelse i offentlige organer og institusjoner av forskjellige underrepresenterte grupper og diskrimineringformer i forhold til tiltak og handlingsplaner.

- Myndighetenes systematiske ignorering av hatkriminalitet rettet mot personer på grunn av deres identitet - noe som gjelder både grupper som dekkes og grupper som ikke dekkes av Straffelovens § 135a, som for eksempel homofile, funksjonshemmede og transkjønnede.

- At private bedrifter kan miste kontrakter med staten bare på grunnlag av visse former for diskriminering.

- Barneombudets systematiske ignorering av store grupper med barn som diskrimineres både i sitt generelle virke og i mer spesifikke kampanjer.

- Utenriksdepartementets mangelfulle definisjon av at menneskerettighetene bare gjelder visse diskrimineringsformer.

- Skolevesenets mangelfullige fremstilling av menneskerettighetene som om disse bare skulle gjelde visse diskrimineringsformer.

- At Senter for menneskerettigheter som et nasjonalt kompetansesenter og andre institusjoner som forsker og underviser i menneskerettighetene ikke er pålagt å gi en mer helhetlig forståelse av menneskerettighetene.

NOEN AKTUELLE PARTER

Stopp Diskrimineringen, www.stopdisk.no

         Berit Vegheim, leder, berit@stopdisk.no

Antirasistisk senter, www.antirastistisk-senter.no

         Henrik Lunde, informasjonsleder, henrik.lunde@antirasistisk-senter.no

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, www.llh.no

         Dag Øistein Endsjø, leder LLHs Menneskerettsutvalg, d.o.endsjo@iks.uio.no,

Landsforeningen for transseksuelle         www.lfts.no

         Tone Maria Hansen, leder         tone.maria.hansen@lfts.no

Amnesty International         http://www.amnesty.no

         Petter Eide, Generalsekretær         peide@amnesty.no

Freedom of Personal Expression, Norge         http://www.fpenorge.no/

         Jeanette Solstad, leder            Jeanette@fpenorge.no

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon         http://www.ffo.no

         Liv Arum, generalsekretær

Hørselshemmedes Landsforbund

         Kenneth Stien, generalsekretær

Innvandrernes landsorganisasjon         http://www.inlo.no/

Kvinnefronten

         Sigrid Angen, leder             s-angen@frisurf.no / Berit Vegheim

Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke

         Finn Grønseth, generalsekretær

Landsforeningen for Overvektige http://www.overvektige.no/

         Rita Zimmer, leder            rita@overvektige.no

Mira-senteret         www.mirasenteret.no

         Fakra Salimi, leder, post@mirasenteret.no, 2211 6920

Norges Astma- og Allergiforbund

         Ørnulf W. Andresen, generalsekretær

Norges Blindeforbund

         Åge Nigardsøy, leder

Norges Diabetesforbund

         Bjørnar Allgot, generalsekretær

Norges Handikapforbund         http://www.nhf.no

         Lars Ødegård, generalsekretær

Norske samers riksforbund         http://www.nsr.no

         Aili Keskitalo, leder         aili.keskitalo@samiskhs.no

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

         Sidsel Grasli, leder

Norsk forening mot antisemittisme         http://www.nfma.no       

         post@nfma.no 

Norsk organisasjon for asylsøkere         http://www.noas.org

Norsk revmatikerforbund

         Jack Skrolsvik, fung. generalsekretær

Norsk P.E.N.         http://www.norskpen.no

         Kjell Olaf Jensen, leder         k-o-jens@online.no

OMOD         http://www.omod.no

         Akhenaton Oddvar de Leon, leder         omod@online.no 22206217

Romanifolkets landsforening         http://www.romanifolket.no/

         Leif Bodin Larsen, leder  (hjemme) 6242 3039

S.O.S. Rasisme         http://www.sos-rasisme.no/

         au@sos-rasisme.no

Stiftelsen Rettferd for taperne         http://www.ektoplasma.no/taperne/

         Magnar Sortåsløkken, leder          2799212, 99225612, ms@lhl.no

ANDRE SENTRALE AKTØRER

Likestillingsombudet

Kristin Mile, leder

Likestillingssenteret

Long Litt Woon, direktør

Senter mot etnisk diskriminering

Guro Fjellanger, leder

HL-senteret

Odd Bjørn Fure, leder

Senter for menneskerettigheter

Nils Butenschøn, leder

Gro Hillestad Thune, rådgiver