Arbeiderpartiet v/Jens Stoltenberg
Senterpartiet v/Åslaug Haga
Sosialistisk Venstreparti v/Kristin Halvorsen

Inkludering av funksjonshemmede i diskrimineringsvernet

Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen ble stiftet 9.12.02 for å kjempe for en anti-diskrimineringslov for funksjonshemmede.

Stopp Diskrimineringen er glad for at den regjeringen som skal behandle forslaget til anti-diskrimineringslov fra Syseutvalget, består av tre partier som har tatt stilling for en slik lov, og at regjeringspartiene utgjør flertall i Stortinget.

I det følgende vil vi peke på store svakheter ved det norske diskrimineringsvernet som den kommende regjeringen nå har en historisk mulighet til å rette opp.

Generelt om vernet mot diskriminering i Norge
Det sivilrettslige og strafferettslige vernet mot diskriminering i Norge innebærer stor grad av forskjellsbehandling av utsatte grupper. Ifølge FNs menneskerettighetskonvensjoner, har enhver krav på beskyttelse mot diskriminering, dvs. all form for diskriminering er like alvorlig, uansett hvem som rammes. Den eneste naturlige konsekvens av dette er at alle diskriminerte befolkningsgrupper må sikres samme grad av vern mot diskriminering.

Stopp Diskrimineringen er klar over at menneskerettskonvensjonene ikke forplikter statene til å ta i bruk en bestemt type virkemidler, for eksempel juridiske, for å bekjempe diskriminering. Men det er utvilsomt slik at når en stat finner det nødvendig å ta i bruk det sterkeste virkemidlet den har til rådighet; lovgivning, for å verne en gruppe borgere mot diskriminering, lar det seg ikke forsvare at andre borgere som er like marginalisert og utsatt, står uten vern.

Etablering av et felles håndhevingsapparat fra 1.1.06 vil ytterligere forsterke de forskjeller i diskrimineringsvernet som råder i dag. Fra første dag skal det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet bedømme en og samme handling som diskriminering og tillatt, alt etter hvem den rammer. For eksempel vil ombudet måtte formidle at det å nekte en person servering eller adgang til et utested på grunn av andre kroppslige kjennetegn enn mørk hudfarge, er tillatt. Ombudet vil altså selv stå for en diskriminerende praksis som gir svært uheldige signaler til offentligheten om at det er legitimt å rangere borgere. For å hindre at det nye ombudet bidrar til å forsterke folks fordommer mot bl.a gruppen funksjonshemmede, må den nye regjeringen prioritere harmonisering av lovverket.

Hvordan sikre samme grad av vern mot diskriminering?
Norge har innført et omfattende sivilrettslig diskrimineringsvern på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Siden det finnes andre diskriminerte minoriteter, må disse få et like omfattende sivilrettslig vern på alle samfunnsområder.

Det strafferettslige vernet mot diskriminering er i dag forbeholdt noen grupper, for eksempel i §§ 135a og 349a i straffeloven. Stopp Diskrimineringen er enig med Ytringsfrihetskommisjonen som i NOU 1999:27 Ytringsfrihet bør finde sted påpeker at opplistingen i § 135a synes tilfeldig, og at loven bør omfatte grupper som har særtrekk som ikke kan skjules i offentligheten. Det bør derfor være opplagt at også personer som har synlige funksjonsnedsettelser må bli omfattet av § 135a.

Selv på arbeidslivsområdet hvor det finnes rettslig vern, legges det opp til forskjellsbehandling av diskriminerte grupper. I forskrift for Likestillings- og diskrimineringsombudet som nylig har vært på høring, foreslås det å etablere en veiledningstjeneste for å fremme etnisk mangfold i arbeidslivet. Dersom målet er å skape et mer inkluderende og fordomsfritt arbeidsliv, kan ikke mangfold avgrenses til en type. Siden den nye regjeringen har mulighet til å endre forskriften, forutsetter vi at veiledningstjenesten utvides, slik at den fremmer mangfold i vid forstand, basert på alle diskrimineringsgrunnlag som omfattes av arbeidsmiljøloven.

Dersom likestillings- og diskrimineringspolitikken skal bli troverdig, må perspektivene som legges til grunn for denne politikken, utvides til å omfatte mer enn kjønn og etnisitet. Vi forutsetter derfor at et eventuelt nytt departement med ansvar for integrerings- og likestillingsspørsmål, får ansvar for den samlede politikken på diskriminerings- og likestillingsområdet.

Stopp Diskrimineringen vil til slutt understreke betydningen av å rekruttere personer med kompetanse på marginalisering og diskriminering i ledende stillinger i tiden som kommer. Det synes nødvendig å påpeke at det å gjenspeile befolkningen også innebærer å knytte til seg personer fra den største minoriteten i Norge; mennesker med nedsatt funksjonsevne som utgjør ca. 17 %. Vi erfarer at fortsatt oppfattes funksjonshemmede i mange sammenhenger som et sosialpolitisk anliggende. Videre erfarer vi i vårt arbeid at kunnskapsmangelen i departementer og underliggende etater når det gjelder diskriminering av funksjonshemmede, er så stor at det til tider truer våre demokratiske rettigheter og vår rettsikkerhet.

Stopp Diskrimineringen vil gjerne være en ressurs i arbeidet med styrking av diskrimineringsvernet og setter vår lit til at den nye regjeringen vil bruke oss.

Oslo, 30.9.05
Med vennlig hilsen

Berit Vegheim
daglig leder