Til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Postboks 8004 0030 Oslo

Høringsuttalelse til NOU 2003:2 - forslag til nytt kap. X A og ny § 54 i Arbeidsmiljøloven

 

BorgerrettighetsstiftelsenStopp Diskrimineringen vil med dette presentere vårt prinsipielle syn på forslaget som er fremmet av arbeidslivslovutvalget til ny § 54 i Arbeidsmiljøloven.

Stopp Diskrimineringen støtter arbeidslivslovutvalgets forslag om et nytt kap X A Likebehandling i arbeidslivet og ny § 54 Forbud mot forskjellsbehandling. Vi er glad for at forbud mot forskjellsbehandling i arbeidslivet nå får en mer sentral plass i loven, og at forbudet blir nærmere presisert enn i gjeldende § 55 A.

Stopp Diskrimineringen mener at arbeidslivslovutvalget har gjort et viktig og riktig grep ved å samle alle diskrimineringsgrunnlag i en ny § 54, også kjønn som i dag omfattes av likestillingsloven. Vi ser ingen problemer med at et forbud mot forskjellsbehandling i arbeidslivet kan være hjemlet både i en særlov og i en lov om likestilling. Derimot er vi av den oppfatning at det å holde utenfor eller trekke ut enkelte diskrimineringsgrunnlag fra særlover, slik Holgersenutvalget foreslår i NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering, er en uheldig strategi og vil skape et uoversiktlig og uryddig lovverk.

Etter vår oppfatning er imidlertid en lov som forbyr forskjellsbehandling i arbeidslivet, ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å fremme målet om sysselsetting av underrepresenterte grupper i befolkningen. Erfaring fra likestillingsområdet viser at det er vel så viktig å gi arbeidsgiver aktivitetsplikt i forhold til å legge til rette for og fremme sysselsetting av utsatte grupper.

Vi mener derfor at § 54 må inneholde en bestemmelse om aktivitetsplikt, jf. likestillingslovens § 1 A og § 8 i lovforslaget fra Holgersenutvalget.

Stopp Diskrimineringen merker seg at forslaget til § 54 E om tilrettelegging av arbeid for funksjonshemmede, ikke innebærer noen endring i forhold til dagens lov. Vi erkjenner behovet for å sikre at arbeidsgiver ikke påføres uforholdsmessige og urimelige belastninger i tilrettelegging av arbeidsplassen. Men samtidig vil vi understreke at dersom offentlige myndigheter skjerper kontrollen med at byggforskrifter overholdes, følger opp handlingsplanene for tilgjengelighet til bygninger, informasjon og IKT i NOU 2001:22 Fra bruker til borger, og avvikler halv G-regelen som pålegger arbeidsgiver å dekke utgifter til utstyr og hjelpemidler inntil en halv G for ansatte som har vært i bedriften over 6 mnd., vil det bli rimeligere og enklere for både offentlige og private arbeidsgivere å sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne. Behovet for denne type tilrettelegging må på samme måte som andre tiltak for å legge til rette for bedrifter, ses på som et samfunnsansvar, ikke bare som den enkelte arbeidsgivers ansvar.

Stopp Diskrimineringen vil til slutt påpeke at formuleringen i lovforslagets § 54 E, 2. setning: "den funksjonshemmede", ikke er i samsvar med den offisielle norske definisjonen av begrepet funksjonshemning. Siden lovteksten skal kunne være gjenstand for tolkning i saker hvor det skal avgjøres om manglende tilrettelegging er forskjellsbehandling, er det av avgjørende betydning at man opererer med presise begreper som ikke kan misforstås eller gi grunnlag for feiltolkning. Betegnelsen den funksjonshemmede bidrar til å opprettholde en feilaktig forestilling om at funksjonshemning er en egenskap ved personen, ikke et resultat av de hindringer og barrierer som er menneskeskapte og kan fjernes; i dette tilfellet de funksjonshemmende forhold som finnes på arbeidsplassen. Vi anbefaler derfor å endre lovteksten til enten:

"Arbeidsgiver plikter å fjerne funksjonshemmende barrierer som hindrer den enkelte fra å få og beholde arbeid," osv.

eller bytte ut den funksjonshemmede med "personer med funksjonsnedsettelser". Sagt på en annen måte; hvorvidt arbeidstakeren er funksjonshemmet eller den funksjonshemmede på en bestemt arbeidsplass, avhenger av hvordan arbeidsplassen er utformet og tilrettelagt for denne arbeidstakeren. Hvorvidt det er snakk om forskjellsbehandling av arbeidstakeren, avhenger videre av om de forhold som må endres, lar seg endre rent teknologisk og praktisk, og innenfor økonomiske rammer som en må kunne forvente at arbeidsgiver makter.

Oslo, 5. februar 2003

Med vennlig hilsen

for Stopp Diskrimineringen

Berit Vegheim

leder