Innspill til Diskrimineringslovutvalget om innføring av ikke-diskrimineringsklausuler ved offentlige anskaffelser.
fra Stopp Diskrimineringen

Vi viser til felles innspill i epost av 2.10.08 fra Antirasistisk senter og Stopp Diskrimineringen om diskrimineringsklausuler ved offentlige anskaffelser.
Tiltaket som foreslås mot diskriminering var som vi redegjør for der, på høring sommeren 2005. Vi la fram flere forslag som vi ønsker at Diskrimineringslovutvalget skal vurdere og fremme. Vi ber utvalget merke seg den endrede situasjonen når det gjelder nedfelling av aktivitetsplikt i nasjonal lovgivning, jf. avsnittet nedenfor.
Dette innspillet er hovedsakelig en gjengivelse av synspunkter gitt i høringssvar til MOD i 2005. Vedlagt er høringsdokumentene.

Aktivitetsplikt
Artikkel 27/recital 34 i EUs innkjøpsdirektiv kan etter vår oppfatning utnyttes langt bedre enn det som ble foreslått i forskrift i 2005. Det faktum at nasjonal diskrimineringslovgivning fra 2009 hjemler aktivitetsplikt for arbeidsgivere, fører også til at Norge står i en sterkere stilling i dag. EU-direktivet viser til nasjonal lovgivning som forankring av kriterier om sosiale hensyn. Videre er Diskriminerings- og likestillingsombudet tildelt pådriverrollen overfor arbeidsgivere. Vi viser videre til at både USA og Storbritannia har praktisert aktivitetsplikt for å motvirke diskriminering, og vi ser ikke at noe er til hinder for å ta i bruk et slikt offensivt virkemiddel i forbindelse med inngåelse av store kontrakter.

Aktivitetsplikt kan innebære at arbeidsgiver må kunne dokumentere at det er iverksatt konkrete tiltak, eller at praksis er endret, eller at det foreligger handlingsplaner som bidrar til rekruttering av utsatte grupper og motvirker diskriminerende praksiser på arbeidsplassen. Denne typen aktivitetsplikt innebærer ikke nødvendigvis årlige rapporter. I USA er det kontraktens størrelse som avgjør system for dokumentasjon, og ved mindre kontrakter er kravet at arbeidsgiver på oppfordring viser dokumentasjon. Videre kan overholdelse kontrolleres gjennom stikkprøvekontroller.
Se eksempler på siste side.

Stopp Diskrimineringens forslag til hjemling av ikke-diskriminering i forskrift om offentlige anskaffelser.
Våre forslag til ny tekst står i kursiv.

I høringsnotatet foreslo MOD innføring av egenerklæring fra arbeidsgiver, etter mønster av egenerklæringen om HMS.
Stopp Diskrimineringen støttet MODs forslag om å kreve egenerklæring om ikke-diskriminering, men mente i likhet med en del andre høringsinstanser at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre at atferd endres hos leverandørene. I tillegg må regelverket inneholde bestemmelser som presiserer hvilke lovbrudd leverandøren ikke må gjøre seg skyldig i, og bestemmelser som hindrer at leverandører som har brutt diskrimineringsforbud, får nye kontrakter.

Stopp Diskrimineringen ba MOD vurdere om et forbud mot diskriminering i tillegg bør tas inn i loven om offentlige anskaffelser for å styrke signaleffekten.

§ 3-11 Bruk av kontraktsstandarder og spesiell kontraktsvilkår
Vi foreslo at siste setning i pkt. 2) skal lyde:
Slike betingelser kan også omhandle miljøhensyn og sosiale hensyn, herunder retten til ikke-diskriminering jf. aml. kap 13 og øvrig diskrimineringslovgivning.

EUs innkjøpsdirektiv artikkel 26 åpner for en rekke sosiale hensyn, og i recital 33 gis noen eksempler på hvilke hensyn som kan tas. Ikke-diskriminering er et så viktig sosialt hensyn at det må fremgå eksplisitt av forskriften § 3-11. Andre hensyn som går på ansettelse av langtidsledige og utsatte grupper, jf. recital 33, kan listes opp i den planlagte veilederen til innkjøpsreglene. § 3-11 bør inneholde referanse til veilederen, slik at arbeidsgiver blir gjort oppmerksom på at veilederen finnes.

Videre viste Stopp Diskrimineringen til reglene i aml. kap. 13 om vern mot diskriminering i arbeidslivet. Tilsvarende bestemmelser om forbud mot direkte og indirekte diskriminering, regler om delt bevisbyrde og effektiv sanksjonering ved brudd på reglene, er relevante for forskriften om offentlige anskaffelser, jf. artikkel 27 i EUs innkjøpsdirektiv. Vi ba departementet vurdere om tilsvarende bestemmelser bør innarbeides i forskriften eller om en henvisning mellom forskrift og relevant diskrimineringslovgivning, er mer hensiktsmessig.

§ 8-5 Kvalifikasjonsgrunnlag
Vi foreslår en presisering av at kvalifikasjonsgrunnlag jf. pkt. 2), kan eksempelvis være at leverandøren dokumenterer at virksomheten utøves eksternt og internt, på en slik måte at den ikke diskriminerer på noe grunnlag.
Samme presisering bør tas inn i et nytt pkt. 2) i § 17-5

§§ 11-10 og 20-12 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
Stopp Diskrimineringen viser til EUs innkjøpsdirektiv artikkel 45 som hjemler at statene kan angi brudd på nasjonal lovgivning som kriterier for avvisning, kf. artikkel 45 pkt. 2c) og d), samt recital 34. I forskriften er det etter vår oppfatning foretatt en kraftig og ubegrunnet innskrenkning av adgangen til å avvise leverandører ved at det bl.a kun refereres til brudd på straffeloven. Det er åpenbart at også sivilrettslig lovgivning som Likestillingsloven, Arbeidsmiljøloven, Diskrimineringsloven og DTL, omfattes av EU-direktivets bestemmelser. Vi stiller også spørsmål ved inndelingen i ”skal” og ”kan” krav som vi ikke finner hjemmel for i artikkel 45.

Konkret foreslår vi et nytt pkt. 1g) (nåværende pkt. 1g blir 1h) om at oppdragsgivere skal avvise leverandører som:
g) har fått vedtak mot seg i Diskriminerings- og likestillingsnemnda, og ikke kan fremlegge dokumentasjon på hvordan handlinger i strid med diskrimineringsforbudet kan unngås i fremtiden

Eksempler på hjemling av aktivitetsplikt
Om og hvordan man hjemler aktivitetsplikt i lov, varierer fra land til land,

USA har kontraktsklausuler i Civil Rights Act, hvor også øvrig diskrimineringslovgivning er hjemlet for rase og kjønn.
Pålegg som omfatter funksjonshemmede. er derimot nedfelt i Rehabilitation Act. sec 503 som er en lov som hjemler mye forskjellig. Dette er føderal lovgivning.

Tilsyn med pålegget føres av Office of Federal Contract Compliance Programs, OCCP. Det er laget omfattende retningslinjer for hvordan lovfestede hensyn skal ivaretas ved offentlig innkjøp.

I Canada har man knyttet programmer til loven om arbeidsdiskriminering. Ellers er det både i Canada og USA mange ulike varianter på statlig og lokalt nivå.

I Storbritannia har man løst dette på en helt annen måte.
Rasediskrimineringsloven, Race Relations Act, RRA, har hjemlet pålegg om aktivitetsplikt i kontrakter i sec. 71 som en del av kapitlet som omhandler det offentliges plikt til å sikre likestilling, (se vedlegg med utdrag fra veiledningen til RRA, se pkt. 3.46 og pkt. 2.28 (som også vises til i 3.46).

Kontraktsvilkårene gjelder i likhet med i USA, også andre enn dem det offentlige handler med. (de som får off. støtte osv.)

Utdrag fra COP til RRA sec. 71

3.46 Employers should encourage companies and other organisations, with whom they have, or propose to enter into, contracts for goods, facilities or services, to take practical steps to promote equality of opportunity in their employment practices. Employers should therefore:
a. make acceptance on tender lists, and the award or renewal of a contract, conditional on the organisation’s providing information about any findings of racial discrimination or harassment, and adopting the recommendations of this code;
b. include terms and conditions in contracts that require contractors to follow the recommendations of this code; and
c. encourage individuals and organisations from under-represented racial
groups to tender or compete for contracts.

2.28 Section 71(1) of the RRA gives public authorities listed in schedule 1A of the RRA a statutory general duty to have ‘due regard’ to the need to eliminate unlawful racial discrimination, and to promote equality of opportunity and good relations between people from different racial groups, in carrying out all their functions.