Det kongelige justis- og politidepartement
v/justisminister Storberget
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

 

Innspill til vern mot hatkriminalitet i straffelovens § 78 h) mv

Stopp Diskrimineringen vil med dette gi innspill til utforming av § 78 h) om hatkriminalitet i straffeloven, behov for registrering av og fokusskifte på hatkriminalitet. I det følgende vil vi utdype de synspunkter vi la fram på møte Menneskerettsalliansen hadde med justisministeren 29. 8.06.

Stopp Diskrimineringen er en borgerrettsstiftelse som arbeider for å styrke ven mot alle former for diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne, såvel sivilrettslig som strafferettslig.

1)      Straffelovens § 78 h)
Hvilke grupper er faktisk utsatt for hatkriminalitet?
Stopp Diskrimineringen støtter innføring av en generell bestemmelse i straffeloven om skjerpende omstendigheter. Når en handling er motivert ut fra fordommer til en spesiell befolkningsgruppe, bør dette tillegges vekt, fordi slike handlinger rammer ikke bare den enkelte som er offer i en gitt situasjon, men er uttrykk for holdninger til hele gruppen som må bekjempes aktivt fra samfunnets side. Hele gruppen rammes og opplever utrygghet når fremmedfiendtlighet og hat kommer til uttrykk, enten det er i form av trakasserier, mobbing, seksuelle overgrep, skadeverk, ran, vold eller i de mest ekstreme tilfeller; drap.

Stopp Diskrimineringen vil understreke at kjennetegnet ved befolkningsgrupper som er særlig utsatt for hatmotiverte handlinger, er at de skiller seg ut på en eller annen måte. Gruppen fremstår som annerledes enten pga. utseende, atferd, leveform, meninger eller bakgrunn. Å overse dette, innebærer at samfunnet legitimerer bevisst eller ubevisst at borgerne ikke har samme menneskeverd. Likeverdighet må være utgangspunktet for all bekjempelse av fremmedfiendtlighet og diskriminering i samfunnet.

Stopp Diskrimineringen beklager sterkt at så langt har det norske samfunn valgt å ikke erkjenne at mennesker med nedsatt funksjonsevne, som svært ofte innebærer synlig annerledeshet, utgjør en spesielt utsatt gruppe på linje med dem som har annen etnisitet, livssyn og seksuell orientering enn flertallet. Dette kommer tydeligst fram i det norske lovverk på alle samfunnsområder, unntatt arbeidsmiljøloven (takket være at Norge følger EU). Men det kommer også tydelig fram i politiske debatter og i tiltak som settes inn for å bekjempe intoleranse og endre holdninger, bl.a i skolen.

Stopp Diskrimineringen konstaterer at Norge er i utakt med en del andre land, hvor funksjonsevne erkjennes å ha samme betydning som etnisitet mv. Vi viser her spesielt til USA som helt siden 1994 har inkludert ”disability” i sin lovgivning mot hatkriminalitet (se utdrag fra Criminal Justice Act om straffeskjerpende omstendigheter, kap. 44, part 12, kap. 1, § 146 vedlagt). Slik lovgivning finnes også i en rekke av USAs stater, omtrent halvparten. Senere har andre land fulgt etter, enten i egne bestemmelser i straffeloven eller som pålegg til politi og andre offentlige instanser om å registrere hatmotiverte overgrep og voldshandlinger. Eksempler på dette kommer vi tilbake til nedenfor.

Stopp Diskrimineringen vil minne om at Ytringsfrihetskommisjonen i sin kritikk av straffelovens § 135a, fremhevet at synlige og medfødte karakteristika gir grunn til et særskilt vern. I NOU 1999:27, avsnitt 6.3.3.4 Hatefulle ytringer uttaler utvalget om dette:

”Det kan argumenteres for at diskriminering på grunnlag av særtrekk man ikke kan «skjule» i offentligheten (hudfarge, språk) kan føre til en særlig brutal form for diskriminering.” (s. 152).og på s. 154 konkluderes det slik:
”På bakgrunn av ovenstående og av kommisjonens generelle drøftelse av begrunnelser og av ytringsfrihetens vilkår i Norge, vil kommisjonen anbefale en revisjon av § 135 a i lys av kommisjonens foreslåtte grunnlovsparagraf. Den nåværende paragraf er under enhver omstendighet ikke tilfredsstillende. En paragraf av denne type må man - også av hensyn til CERD - ha, men den noe tilfeldige oppramsing av forskjellige typer karakteristika bør endres. Et alternativ vil være kun å holde seg til medfødte biologiske eller kulturelt nedarvede sosio-kulturelle karakteristika.”

Stopp Diskrimineringen er klar over at Ytringsfrihetskommisjonen ikke hadde funksjonsnedsettelse i tankene, for i likhet med alle andre offentlige dokumenter som har tatt for seg hatmotiverte handlinger, er denne gruppen oversett. I denne sammenheng er imidlertid poenget at Ytringsfrihetskommisjonen faktisk fører en argumentasjon for at loven bør verne de som har særtrekk som ikke kan skjules i offentligheten. Vi støtter også Kommisjonens påpekning av at oppregningen er tilfeldig, noe vi finner igjen i andre lovbestemmelser.

Om utformingen av selve lovbestemmelsen, § 78 h
Stopp Diskrimineringen registrerer at noen høringsinstanser uttrykker bekymring for at en opplisting av noen momenter i §§ 77 og 78, kan bli tolket som om andre omstendigheter ikke teller så mye. Samtidig har vi merket oss at bl.a Riksadvokaten mener dette ikke er et avgjørende argument mot forslaget. Stopp Diskrimineringen er imidlertid av den oppfatning at dersom § 78 skal referere til bestemte motiver for hatkriminalitet, slik som rasisme og homofobi, må et minimumskrav være at de motiver som er identifisert internasjonalt som vanligst, også tas med. Funksjonsevne er definitivt et slikt kjennetegn som må med. For å imøtekomme bekymringen for at bestemmelsen skal fremstå som uttømmende, og for å vise at lovgiver erkjenner at man ikke verken har eller kan ha full oversikt over hvilke grupper som til enhver tid er utsatt, mener vi bestemmelsen i tillegg til å nevne de vanligste momentene, også kan ha en åpning for andre forhold eller kjennetegn som viser seg å være særlig stigmatiserende som f.eks. overvekt, kjønnsidentitet. prostitusjon, rusmisbruk.

Vi ser for oss at § 78 h) kan lyde:
handlingen har sin bakgrunn i andres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, livssyn, seksuelle orientering eller funksjonsevne, eller i fordommer basert på andre særlige kjennetegn eller forhold knyttet til en bestemt gruppe.

Nærmere om begrepsbruken
Stopp Diskrimineringen mener at livssyn, seksuell orientering og funksjonsevne er de mest dekkende og egnede begrepene å bruke. Det er viktig at alle forhold som refereres til dekker alle i prinsippet. Dette er bare delvis tilfellet i det fremlagte forslaget til lovtekst, hvor f.eks. hudfarge dekker alle slags hudfarger, det samme gjelder opprinnelse og trosbekjennelse. Homofilibegrepet derimot bryter med denne symmetriske tilnærmingen, ved at andre orienteringer utelukkes. Seksuell orientering tar derimot vare på alle typer seksuell orientering. Det samme må gjelde for funksjonsevne, og derfor er det viktig at begrepet er funksjonsevne og ikke nedsatt funksjonsevne.

Videre vil vi igjen vise til § 146 i USAs straffelov, som også dekker tilfeller der motivet for den straffbare handlingen bygger på en feilaktig antagelse om at en person har en bestemt egenskap eller tilhører en bestemt gruppe. Vi mener at dette bør vurderes også i norsk straffelov, fordi det er selve motivet som ligger bak handlingen som er viktig, ikke hvorvidt gjerningspersonen hadde rett i at offeret f.eks. var muslim.

Endring av andre straffebestemmelser
Stopp Diskrimineringen vil uavhengig av om § 78 blir vedtatt med en opplisting av spesifikke motiver i punkt h), og også uavhengig av om funksjonsevne tas inn i en slik opplisting, påpeke at mennesker med nedsatt funksjonsevne også må likestilles med andre utsatte grupper i øvrige bestemmelser i straffeloven som særlig nevner motiver basert på kjennetegn ved befolkningsgrupper. Dette gjelder foruten § 135a som nevnt ovenfor, særlig volds- og seksuallovbrudd. Vi vil presisere at kategorien vergeløse i § 78 g) ikke har noe med hatmotivert kriminalitet å gjøre. I britisk og amerikansk jus finner vi dette skillet uttrykt i ”vulnerable victims” og ”hate-crime”.

2)      Hvordan få kunnskap om hatmotivert kriminalitet
Stopp Diskrimineringen erkjenner at vi har svært lite, nærmest ingen dokumentasjon på utbredelsen av hatkriminalitet som rammer pga. funksjonsevne. Til dette må vi svare som andre pådrivere har gjort før oss i andre land: at det tragisk nok er slik at kunnskap om behov for vern av en gruppe, henger sammen med det rådende holdningsklimaet og ulike nasjonale og internasjonale strømninger både innenfor forskning, politikk, jus, media og andre sektorer. Mennesker med nedsatt funksjonsevne står ikke på den diskrimineringspolitiske dagsorden i Norge på samme måte som f.eks. kampen mot rasisme. Hovedårsaken til at det er slik, er en manglende erkjennelse av at denne gruppen diskrimineres. Dette er ikke noe særnorsk, men vi ser at land som Storbritannia, Irland og USA i løpet av de siste 10-15 år vier atskillig mer oppmerksomhet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsevne enn landene i Skandinavia. Etterspørselen etter kunnskap om og interessen for diskriminering av særlig marginale grupper, betinger erkjennelse av at diskriminering foregår. Så lenge vi ikke har diskrimineringslover, vil det heller ikke bli noe krav om kunnskap eller interesse for problematikken.

Denne påstanden underbygges bl.a av egne erfaringer. Stopp Diskrimineringen har i et par år selv drevet med dokumentering av vold og overgrep mot mennesker som skiller seg ut atferds- eller utseendemessig. Dels skjer denne dokumentasjonen ved selvrapportering på vår hjemmeside, og dels ved registrering av medieoppslag. I tillegg får vi henvendelser fra mennesker som ikke tør eller orker ferdes ute. Særlig utsatte for vold og seksuelle overgrep er utviklingshemmede. Måten media dekker grove overgrep på, bidrar imidlertid ikke til å øke en bevissthet om at dette dreier seg om hatkriminalitet. Tvert imot formidles et inntrykk av at dette er enkeltstående tragiske hendelser.

Stopp Diskrimineringen vil derfor understreke betydningen å sette seg inn i andre lands dokumentasjon og praksiser.

En måte å få kunnskap om utsatthet på, er gjennom selvrapporteringsstudier. En slik studie er gjennomført i Skottland (se vedlagte Summary). Studien avdekker at nær halvparten, 47 % av de spurte, har opplevd det som faller inn under kategorien hate crime.

Videre vil vi vise til at registrering av hatmotivert kriminalitet, også er en god kilde for å skaffe kunnskap om omfang. Slik registrering kan skje av flere etater og ut fra ulike formål som f.eks. å kunne hjelpe offeret, straffe lovbryteren, skaffe mer kunnskap om fenomenet osv.

Stopp Diskrimineringen vil imidlertid vektlegge politiets rolle når det gjelder registrering av hatmotiverte handlinger. Det er først når politiet blir trukket inn, at samfunnet sender et signal til befolkningen om at slike handlinger ikke aksepteres og tillates. Dessuten bør politiet på en både synlig og tydelig måte gå aktivt ut å oppfordre befolkningen til å anmelde hatmotiverte handlinger, også når de har rammet andre, uansett om disse skulle vise seg å ikke være straffbare etter loven. Vi vil her vise til det engelske politiet som nå har innarbeidet en praksis på å registrere hate crime (se vedlegg fra deres hjemmeside police.uk). Foruten å liste opp ulike grupper, hvor også disableist incidents er nevnt, har man en åpen kategori som vil fange opp alle typer motiver som har sin bakgrunn i fordommer mot en bestemt gruppe. Denne åpne kategorien vil være særlig egnet til å fange opp og identifisere særlig utsatte grupper, og på den måten finne ut om man har en lov som faktisk samsvarer med virkeligheten.

Stopp Diskrimineringen mener at det nå er på høy tid at man også i Norge retter all oppmerksomhet og alle innsatser mot å bekjempe fenomenet hatmotivert kriminalitet uansett hvem det rammer, og ikke som nå, hvor det er hvem som rammes som avgjør valg av virkemidler, og hvorvidt virkemidler i det hele tatt skal settes inn. Dette er ikke en strategi som bygger på likeverd.

Vi etterlyser derfor ikke bare lovendringer, men også pålegg til politiet om å registrere hatkriminalitet og spille en aktiv rolle i å avdekke slik kriminalitet. Videre må det sørges for opplæringspakker til så vel politi som andre aktører som kan være viktige medspillere.
Kort sagt kan vi oppsummere våre anbefalinger slik: alle de initiativer, pålegg og anbefalinger som hittil har vært forbeholdt bestemte grupper, må gjelde alle former for hatkriminalitet.

Videre etterlyser vi et budskap fra Regjeringen og spesielt justisministeren, om at samfunnet ikke aksepterer noen former for hatkriminalitet uansett hvem som rammes. Den selektive oppmerksomheten omkring diskriminering som kommuniseres i dag, skaper et bilde i norske medier av at noen mennesker er viktigere og mer verdt enn andre.

Her vil vi vise til at man bl.a i USA har laget meget gode skoleringspakker og kurs om fenomenet hatkriminalitet som helt sikkert inneholder gode ideer til etterfølgelse. Videre har man i Skottland utarbeidet en rekke anbefalinger, hvorav lovgivning kun er et virkemiddel (se vedleggene Hate Crime –WG og Hate Crime Summary).

3)      Behov for gjennomgang av diskrimineringsvernet i lovverket
Som nevnt ovenfor, mener vi at ikke bare § 135a, inneholder en noe tilfeldig oppregning av karakteristika. Stopp Diskrimineringen har i alle våre innspill og høringsuttalelser vedrørende sivilrettslig og strafferettslig diskrimineringsvern, understreket at norsk lovgivning er fragmentert og i altfor stor grad preget av tilfeldigheter når det gjelder hvilke befolkningsgrupper som til enhver tid anses som diskriminerte og utsatte. Dette taler for en gjennomgang av lovverket med sikte på å gi vern etter faktisk behov. Lovgivningen trenger også en opprydding når det gjelder begrepsbruk da vi ser at ulike lover uten saklig grunn opererer med ulike betegnelser på diskrimineringsgrunnlagene. Definisjonene bør som påpekt ovenfor, være symmetriske, slik at de i prinsippet omfatter alle.

 

Oslo, 14.9.06
Med vennlig hilsen
Berit Vegheim
daglig leder