MadriderklÆringen

 

”Kamp mot diskriminering pluss positive tiltak gir sosial integrasjon”

 

Vi, over 400 deltagere på den Europeiske Kongressen for funksjonshemmede, som møtes i Madrid, ønsker hjertelig velkommen erklæringen om 2003 som Det europeiske året for funksjonshemmede som en begivenhet som skal bidra til økt bevissthet om rettighetene til mer enn 50 millioner europeere med funksjonshemninger.

 

I denne erklæringen stadfester vi vår visjon, som gir et begrepsmessig rammeverk for tiltak under Det europeiske året på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

 

Innledning

 

1. Funksjonshemning er et spørsmål om menneskerettigheter

Funksjonshemmede har samme menneskerettigheter som andre borgere. Første artikkel i den Universelle Menneskerettighetserklæringen slår fast at: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. For å nå dette målet, må alle samfunn ha et positivt syn på mangfold i fellesskapet og sikre at funksjonshemmede har alle menneskerettigheter: sivile, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle, slik de er slått fast i ulike internasjonale konvensjoner, EU traktaten og i forskjellige nasjonale grunnlover.

 

2. Funksjonshemmede vil ha like muligheter, ikke veldedighet

I likhet med mange andre regioner i verden, har den Europeiske Union beveget seg et langt stykke de siste tiårene fra en overbærende holdning overfor funksjonshemmede til enighet om å gi mennesker med funksjonshemmede anledning til å styre sitt eget liv. Den gamle tankegangen var hovedsakelig bygget på medlidenhet og en oppfatning av funksjonshemmedes hjelpeløshet, som i dag ikke er akseptabel. Tiltak har endret karakter fra å understreke rehabilitering av individer slik at de kan ”passe inn” i samfunnet, til en universell filosofi om å tilpasse samfunnet slik at det inkluderer og oppfyller alle menneskers behov, inklusive mennesker med funksjonshemninger. Funksjonshemmede krever like muligheter og tilgang til alle samfunnsressurser, dvs. utdanning, ny teknologi, helse og sosiale tjenester, sport og fritidsaktiviteter, forbrukergoder, produkter og forbrukertjenester.

 

3. HINDRINGER I SAMFUNNET FØRER TIL DISKRIMINERING OG SOSIAL UTESTENGING

Måten samfunnet er organisert på betyr ofte at funksjonshemmede ikke er i stand til å nyte godt av sine menneskerettigheter og at de blir utsatt for sosial utestenging. Man har statistiske data som viser at funksjonshemmede ligger på et uakseptabelt lavt nivå når det gjelder utdanning og sysselsetting. Dette fører til at et større antall funksjonshemmede lever i faktisk fattigdom, sammenlignet med ikke-funksjonshemmede borgere.

 

4. FUNKSJONSHEMMEDE: DE USYNLIGE BORGERNE

Diskriminering av funksjonshemmede bygger noen ganger på fordommer mot dem, men oftere er det fordi funksjonshemmede stort sett blir glemt og oversett og dette resulterer i at man skaper og forsterker miljømessige og holdningsmessige barrierer som hindrer funksjonshemmede i å delta i samfunnet.

 

5. FUNKSJONSHEMMEDE ER EN UENSARTET GRUPPE

Som alle samfunnsgrupper utgjør funksjonshemmede en svært uensartet gruppe mennesker, og en vellykket politikk må avspeile dette. Spesielt har mennesker med sammensatte og omfattende funksjonshemninger og deres familier stort behov for tiltak fra samfunnets side, siden de ofte er den mest glemte gruppen av funksjonshemmede. I tillegg er kvinner med funksjonshemninger eller funksjonshemmede som tilhører etniske minoriteter ofte utsatt for dobbelt eller flerdobbelt diskriminering, på grunn av sammenhengen mellom diskrimineringen de blir utsatt for som funksjonshemmede og kjønn eller etnisk bakgrunn. For døve er anerkjennelse av tegnspråk et grunnleggende krav.

 

6. KAMP MOT DISKRIMINERING + POSITIVE TILTAK = SOSIAL INTEGRASJON

Det nylig vedtatte EU charteret for grunnleggende rettigheter erkjenner at for å oppnå likestilling for funksjonshemmede må retten til ikke å bli diskriminert bli styrket med retten til å få støtte og bistand. Denne tilnærmingsmåten har vært rettesnoren for Madrid kongressen som samlet mer enn 400 deltagere i mars 2002.

 

 

VÅR VISJON

 

1. Vår visjon kan best beskrives som en kontrast mellom denne nye visjonen og gamle holdninger den skal erstatte:

 

a)      Bort fra synet på funksjonshemmede som mottagere av veldedighet… Frem for synet på funksjonshemmede som mennesker med rettigheter.

b)      Bort fra synet på funksjonshemmede som pasienter… Frem for synet på funksjonshemmede som uavhengige borgere og forbrukere.

c)      Bort fra eksperter som tar beslutninger på vegne av funksjonshemmede… Frem for at funksjonshemmede skal kunne ta uavhengige beslutninger og ansvar i saker som angår dem.

d)      Bort fra fokusering på individuelle handikap… Frem for å fjerne barrierer, revidere sosiale normer, politikk, kultur og for et tilgjengelig miljø som gir støtte.

e)      Bort fra å sette merkelapp på folk som avhengige av andre eller umulige å ta inn i arbeidsmarkedet… Frem for å legge vekt på evner og sikre aktiv støtte.

f)        Bort fra økonomiske og sosiale prosesser for de få… Frem for å skape en fleksibel verden for alle.

g)      Bort fra unødvendig atskillelse i skolen, arbeidsmarkedet og andre områder av livet… Frem for integrasjon av funksjonshemmede i samfunnet.

h)      Bort fra funksjonshemmede som en sak for spesielle departementer… Frem for integrering av funksjonshemmede politikk på i alle regjeringens arbeidsområder.

 

2.   Et inkluderende samfunn for alle.

 

Å gjennomføre vår visjon vil ikke bare være til fordel for funksjonshemmede, men for hele samfunnet. Et samfunn som utelukker noen av dets medlemmer er et fattig samfunn. Tiltak for å bedre forholdene for funksjonshemmede vil lede til en mer fleksibel verden for alle. ”Det som blir gjort i funksjonshemmedes navn i dag vil ha betydning for alle i morgendagens verden”.

 

Vi, deltagerne i den Europeiske Kongressen av Funksjonshemmede, som møtes i Madrid, deler denne visjonen og ber alle som det berører å betrakte det Europeiske Året for Funksjonshemmede i 2003 som starten på en prosess som skal gjøre denne visjonen til virkelighet. 50 millioner europeiske funksjonshemmede forventer at vi gjør vårt til at dette skal lykkes.

 

 

VÅRt program for å virkeliggjøre denne VISJONen

 

1. lovmessige tiltak

En altomfattende antidiskrimineringslovgivning må innføres så raskt som mulig for å fjerne barrierer og unngå at det oppstår nye hindringer mot funksjonshemmedes deltakelse i utdanning, arbeid; tilgang til varer og tjenester, og mot at funksjonshemmede skal nå målet om sosial deltakelse og uavhengighet. Antidiskrimineringsparagrafen, Artikkel 13 i EU-traktaten gir rom for dette på Fellesskapsnivå, og bidrar dermed til et Europa uten hindringer for mennesker med funksjonshemninger.

 

2. Endre holdninger

Antidiskrimineringslovgivning har vist seg å være vellykket når det gjelder å gjennomføre endringer i holdninger overfor funksjonshemmede. Imidlertid er lovgivning ikke tilstrekkelig. Uten at hele samfunnet engasjerer seg, inklusive funksjonshemmede selv, i kampen for å sikre sine egne rettigheter, forblir lovgivning et tomt skall. Det er derfor nødvendig å underbygge lovgivningstiltak med offentlig opplysning og øke forståelsen for funksjonshemmedes behov og rettigheter i samfunnet og bekjempe fordommer og stigmatisering som hersker i dag.

 

 

3. TJENESTER SOM STØTTER EN UAVHENGIG TILVÆRELSE

For å oppnå målet om lik tilgang og deltakelse krever også at man bruker ressurser på en slik måte at funksjonshemmedes muligheter for deltakelse og rett til et uavhengig liv økes. Mange funksjonshemmede trenger støttetjenester i sitt dagligliv. Disse tjenestene må være av høy kvalitet og bygge på funksjonshemmedes egne behov, være integrert i samfunnet, og ikke føre til utestenging. Slik støtte er i overensstemmelse med den europeiske sosiale solidaritetsmodellen – en modell som erkjenner vårt felles ansvar for hverandre og spesielt for de som trenger hjelp.

 

4. STØTTE til familier

Familier til funksjonshemmede, spesielt med funksjonshemmede barn eller mennesker med sammensatte funksjonshemninger som ikke er i stand til å representere seg selv, spiller en viktig rolle i utdanningen og den sosiale integrasjonen av disse menneskene. Med henblikk på dette må myndighetene sørge for tilstrekkelige tiltak for familier, for at de på en mest mulig integrerende måte skal kunne organisere sin støtte til det funksjonshemmede familiemedlemmet.

 

5. Spesiell oppmerksomhet på kvinner med funksjonshemninger

Det Europeiske År må være en anledning til å se på kvinner med funksjonshemninger fra et nytt perspektiv. Den sosiale utestengingen som kvinner med funksjonshemninger er utsatt for kan ikke bare bli forklart ut fra funksjonshemningen deres; man må også ta i betraktning kjønnsperspektivet. Den dobbelte diskrimineringen som mange kvinner med funksjonshemninger er utsatt for i dag, må møtes med en kombinasjon av tverrsektorielle tiltak og positive handlinger som må legges opp i konsultasjon med kvinner med funksjonshemninger.

 

6. tverrsektoriell integrasjon av funksjonshemmede

Funksjonshemmede må ha tilgang til vanlige helsetjenester, utdanningstilbud, yrkesrettede og sosiale tjenester og alle tilbud som er tilgjengelige for ikke-funksjonshemmede. Gjennomføringen av en integrerende tilnærmingsmåte på området funksjonshemninger og funksjonshemmede krever endring av praksis på flere nivåer. Først og fremst er det nødvendig å sikre at tjenester som er tilgjengelige for funksjonshemmede samordnes innenfor og på tvers av forskjellige sektorer i samfunnet. Behov for tilgjengelighet for de ulike gruppene av funksjonshemmede må integreres i alle planprosesser og ikke som en ettertanke etter at planleggingen alt er avsluttet. Behovene til funksjonshemmede og deres familier er varierte og det er viktig at man har en helhetlig tilnærmingsmåte som tar hensyn både til det enkelte individ og de ulike aspektene ved hans eller hennes liv.

 

7. sysselsetting som nøkkelen til sosial integrering

Spesielle tiltak er nødvendige for å sikre tilgang for funksjonshemmede til arbeid, fortrinnsvis i det vanlige arbeidsmarkedet. Dette er et av de viktigste midlene for å kjempe mot sosial utestenging av funksjonshemmede og for å fremme et uavhengig liv og verdighet for funksjonshemmede. Dette krever, ikke bare aktiv mobilisering av arbeidslivspartene, men også av de offentlige myndigheter som må styrke de tiltakene man allerede har innført.

 

 

8. INGENTING OM FUNKSJONSHEMMEDE UTEN MEDVIRKNING FRA FUNKSJONSHEMMEDE

Året må være en anledning til å gi funksjonshemmede, deres familier, deres representanter og organisasjoner en ny og utvidet politisk og sosial arena, på alle samfunnsnivåer, for å utfordre regjeringene til dialog, påvirke beslutningsprosesser og sikre fremgang når det gjelder målene om likhet og integrasjon.

 

Alle tiltak må gjennomføres i samråd og samarbeid med relevante organisasjoner av funksjonshemmede. Slik deltakelse må ikke være begrenset til å motta informasjon eller å godkjenne beslutninger. Tvert imot skal myndighetene på alle beslutningsnivåer etablere eller styrke faste høringsmekanismer som gjør det mulig for funksjonshemmede, gjennom sine interesseorganisasjoner, å bidra til planleggingen, gjennomføringen, overvåkingen og evalueringen av alle tiltak.

 

En sterk allianse mellom regjeringer og organisasjoner av funksjonshemmede er et grunnleggende krav for å få en mest mulig effektiv prosess mot like muligheter og sosial deltakelse for funksjonshemmede.

 

For å muliggjøre denne prosessen må organisasjoner av funksjonshemmede styrkes gjennom økte ressurser slik at de kan styrke kapasiteten til å styre og gjennomføre kampanjene. Dette innebærer også at organisasjonene av funksjonshemmede selv har et ansvar for stadig å forbedre egen kontroll og representativitet.

 

forslag til tiltak

 

Det Europeiske Året for Funksjonshemmede 2003 bør føre til mer fokus på funksjonshemmedes interesser og dette krever aktiv støtte fra alle interesserte i et bredt partnerskap. Derfor foreslås noen konkrete tiltak for alle interesserte parter. Disse tiltakene skal gjennomføres i det Europeiske Året og videreføres deretter. Evaluering av tiltakene må derfor bli gjennomført over tid.

 

1. EU, NASJONALSTATENE OG SØKERLANDENE

 

Offentlige myndigheter må gå foran med et godt eksempel og er derfor den viktigste, men ikke eneste aktøren i denne prosessen. De må:

-         revurdere dagens Felleskapslovgivning og nasjonale lovverk med henblikk på å bekjempe diskriminerende praksis på områdene utdannelse, arbeid og tilgang til varer og tjenester;

-         Iverksette undersøkelser av restriksjoner og diskriminerende hindringer som begrenser funksjonshemmedes frihet til å delta fullt ut i samfunnet, og iverksette nødvendige tiltak for å rette på situasjonen.

-         Revurdere tjeneste- og pensjonssystemet for å sikre at politikken støtter og oppmuntrer funksjonshemmede til å forbli og/eller bli integrert i det samfunnet der de lever.

-         Iverksette undersøkelser av forekomst av vold og overgrep mot funksjonshemmede, med særlig vekt på funksjonshemmede i store institusjoner.

-         Styrke lovgivning på området tilgjengelighet for å sikre at funksjonshemmede har samme rett til tilgang på alle offentlige og sosiale tjenester som andre.

-         Bidra til å fremme menneskerettigheter for funksjonshemmede på verdensbasis gjennom å delta aktivt i arbeidet for å forberede en FN konvensjon om rettigheter for funksjonshemmede.

-         Bidra til å bedre situasjonen for funksjonshemmede i utviklingsland gjennom å inkludere sosial integrasjon av funksjonshemmede som målsetting for nasjonal og EU-organiserte bistandsprosjekter.

 

2. LOKALE MYNDIGHETER

Det Europeiske Året må først og fremst markeres på lokal plan, der saker mest berører individene og der organisasjoner for og av funksjonshemmede utfører de fleste av sine oppgaver. Det må legges størst vekt på fokusere aktiviteter og ressurser på det lokale plan.

 

Lokale aktører bør oppfordres til å integrere funksjonshemmedes behov i by- og kommunalpolitikk, inklusive utdanning, arbeid, boliger, transport, helse og sosiale tjenester, samt ta hensyn til at funksjonshemmede er en uensartet gruppe som også omfatter eldre, kvinner og innvandrere.

 

Lokale myndigheter bør lage lokale handlingsplaner på området funksjonshemmede i samarbeid med representanter for funksjonshemmede og opprette egne lokale komiteer for å gå i spissen for aktivitetene i Året.

 

3. FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER

Funksjonshemmedes organisasjoner har, som funksjonshemmedes representanter, størst ansvaret for å sørge for at det Europeiske Året blir en suksess. De må betrakte seg selv som ambassadører for det Europeiske Året og aktivt kontakte alle interesserte parter, foreslå konkrete tiltak og sørge for å etablere langvarige samarbeidsforhold der slike ennå ikke eksisterer.

 

4. ARBEIDSGIVERE

Arbeidsgivere må øke innsatsen for å integrere, beholde og støtte funksjonshemmede ansatte, samt utforme sine produkter og tjenester slik at disse er tilgjengelige for funksjonshemmede. Arbeidsgivere må vurdere sin interne politikk på arbeidsplassen for å sikre at det ikke finnes hindringer mot at funksjonshemmede har like muligheter. Arbeidsgiverorganisasjoner kan bidra til dette ved å samle eksempler på eksisterende god praksis.

 

5. FAGFORENINGER

Fagforeninger må øke innsatsen for å sikre arbeid for funksjonshemmede ved å sørge for at de på en tilstrekkelig måte også representerer funksjonshemmede arbeidstakeres interesser. Fagforeninger bør vurdere egen politikk for å sikre at denne ikke hindrer at funksjonshemmede har like muligheter.

 

6. MEDIA

Media må styrke samarbeidet med organisasjoner av funksjonshemmede, for å skape et riktigere bilde av funksjonshemmede. Mer informasjon om funksjonshemmede i mediene skaper erkjennelse av mangfoldet blant menneskene. Når man tar opp saker som angår funksjonshemmede, skal mediene unngå enhver form for overbærenhet eller ydmykende fremstillinger og i stedet fokusere på hindringer som møter funksjonshemmede og det positive bidraget funksjonshemmede kan yte til samfunnet dersom hindringene forsvinner.

 

 

7. SKOLESYSTEMET

Skolene bør ha en ledende rolle i å spre budskapet om forståelse og aksept for funksjonshemmedes rettigheter, hjelpe til med å fjerne all frykt, myter og feiloppfatninger og støtte bestrebelsene i samfunnet som helhet. Utdanningsressurser må brukes for å hjelpe elever til å utvikle en forståelse av det særegne når det gjelder egen og andres funksjonshemninger, og hjelpe dem til å oppfatte forskjeller på en mer positiv måte.

 

Skoler, høyskoler og universiteter må, i samarbeid med aktivister innen funksjonshemmede bevegelsen, arrangere foredrag og arbeidsgrupper rettet mot journalister, annonsører, arkitekter, arbeidsgivere, sosial- og helsearbeidere, familiemedlemmer som yter omsorg, frivillige og medlemmer av lokale myndigheter.

 

8. EN FELLES INNSATS SOM ALLE KAN OG BØR BIDRA TIL

Funksjonshemmede arbeider for å kunne delta på alle områder og dette krever at alle typer organisasjoner vurderer sin praksis slik at de sikrer at funksjonshemmede kan bidra til dem og ha fordel av dem. Eksempler på slike organisasjoner er forbrukerorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner, religiøse organisasjoner, kulturelle organisasjoner samt andre sosiale organisasjoner som representerer spesielle grupper. Det er også nødvendig at styremedlemmer og ledere for slike steder som museer, teatre, kinoer, parker, stadioner, kongress-sentra, kjøpesentra og postkontorer, involveres.

 

            Vi, deltakerne på Madrid-kongressen, støtter denne erklæringen og lover å spre den så bredt som mulig, slik at den når alle, og oppmuntre alle relevante parter til å støtte denne erklæringen både før, under og etter det Europeiske Året for Funksjonshemmede. Ved å støtte denne erklæringen, gir organisasjonene åpent sitt bifall til Madriderklæringens visjon og til å iverksette tiltak som vil bidra til prosessen som skal lede til virkelig likestilling for alle funksjonshemmede og deres familier.