Norge trenger et pålegg om automatisk annonsering av holdeplasser

av Berit Vegheim
daglig leder Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
Aftenposten 9. juli 2003

Bussjåfører vil ikke rope opp holdeplasser av trafikksikkerhetsmessige grunner står det å lese i Aftenposten 7. juli.

Dette oppslaget gir oss endelig en anledning til å få satt dette viktige spørsmålet på dagsorden. I Norge er det fortsatt slik at det stort sett er opp til den enkelte sjåførs eller trikke/t-baneførers forgodtbefinnende, om vi skal få vite hvor vi er eller ikke.

Poenget er definitivt ikke om sjåføren vil eller ikke vil rope opp holdeplasser, men at trafikkselskapet skulle vært pålagt å sørge for annonsering av holdeplasser for lenge siden. Dersom selskapet eller ansvarlige myndigheter skulle finne at det truer trafikksikkerheten til de reisende, om sjåføren må rope opp holdeplasser, er det bare en ting å gjøre; å installere automatiske varslingssystemer, slik man har gjort i resten av verden.

Enten man reiser i Praha eller Beijing, vil man oppleve at trafikkselskapet ikke forutsetter at passasjerene er lokalkjent på rutenettet. Det forutsettes stort sett her til lands som om vi fortsatt befant oss i en tid da folk bare tok bussen til butikken i nærmeste tettsted.

Man har ikke innsett at det å informere passasjerer om hvor de er, er en selvfølge når man selger transporttjenester. Og inntrykket er at det norske folk er svært lite kravstore i så måte. Men for turister fra andre land, må det jo oppleves som et mareritt, når man ikke får slik informasjon, eller opplever at holdeplasser blir mumlet fram som om det skulle være en hemmelig kode. Her er det opp til den enkelte sjåfør om man vil si noe, hvordan det skal sies og hva som skal sies. Og ikke sjelden opplever vi at føreren ikke bruker det automatiske varslingssystemet som er montert. Siden svært mange stadig reiser på strekninger hvor de ikke er lommekjent, rammer dette alle. Men for noen av oss er det rett og slett fatalt å ikke vite hvor vi er. For oss som ser dårlig, blir det umulig å reise kollektivt når vi ikke kan stole på at det annonseres konsekvent. Og det blir fullstendig uforståelig at det er lettere å reise som svaksynt turist i Praha, enn å reise som innfødt i Oslo.

Det hele fortoner seg som en provinsiell diskusjon når spørsmålet blir om sjåføren vil eller ikke vil. Det er på høy tid at Samferdselsdepartementet som hittil bare har latt dette flyte fritt, sørger for at det stilles krav i alle konsesjoner om automatisk og konsekvent annonsering. Det blir så opp til dem som vil ha konsesjonen, å utføre pålegget. Dersom Norge hadde hatt en lov som forbød diskriminering av funksjonshemmede, ville dette problemte ha funnet sin nødvendige løsning. En slik lov som finnes i mange andre land, blant dem USA, vil inneholde et pålegg til alle produsenter og leverandører av varer og tjenester, offentlige og private, om å sørge for at alle borgere kan nyttiggjøre seg tilbudet. For trafikkselskapene ville dette ikke bare innebære muntlig annonsering, men også skriftlig annonsering av holdeplasser. Stopp Diskrimineringen vil oppfordre alle lesere til å legge merke til hvordan dette skjer ved neste utenlandsbesøk, og støtte vårt krav om en lovgivning som får slutt på de anarkistiske tilstandene som råder i det norske markedet for varer og tjenester.